Kjemiske reaksjoner

Fra læreplanen

Energi for framtiden

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Oppvarming

Hva er:

Atomer

Atomet

Wikipedia: Atom

Hvordan har vi kommet fram til denne modellen?

460 - 370 f.Kr Demokrit
1897 Thomson oppdager elektronet
1911 Rutherford: atomet består av stort sett tomrom
1913 Bohrs atommodell med baner
1932 Chadwick oppdaget nøytronet
1960 Kvarker

Massen til nøytroner og protoner = 1u

1u = 0,000 000 000 000 000 000 000 000 00166 g = 1.66·10-27 g

Wikipedia: Atommasse

Natrium

Vi ser på et eksempel: Grunnstoff nr. 11 Natrium

Natrium

Atomkjerner, isotoper og ioner

Hydrogenatomet har som regel en kjerne som bare består av et proton, men det fins andre varianter. Alle har et proton, men antallet nøytroner kan variere fra 0 til 2. Vi kaller disse variantene for isotoper

Vi kan skille mellom de tre typene av hydrogenatomer ved å skrive: 1H , 2H og 3H

Indeksene forteller hvor mange kjernepartikler det er.

Alle atomer som har like mange protoner som elektroner er nøytrale. Hvis antallet er forskjellig, dvs. atomet er ladd, kaller vi det et ion. Det er et gresk ord som betyr vandrer.

Periodesystemet

Elektronskall og fordeling av elektroner

Atomnr Grunnstoff Symbol

Antall
protoner

Antall
elektroner		 Elektroner i skallene
K L M N
1
 Hydrogen
H
1
1
1
-
2
 Helium
He
2
2
2
-
3
 Litium
Li
3
3
2
1
4
 Beryllium
Be
4
4
2
2
5
 Bor
B
5
5
2
3
6
 Karbon
C
6
6
2
4
7
 Nitrogen
N
7
7
2
5
8
 Oksygen
O
8
8
2
6
9
 Fluor
F
9
9
2
7
10
 Neon
Ne
10
10
2
8
11
 Natrium
Na
11
11
2
8
1
12
 Magnesium
Mg
12
12
2
8
2
13
 Aluminium
Al
13
13
2
8
3
14
 Silisium
Si
14
14
2
8
4
15
 Fosfor
P
15
15
2
8
5
16
 Svovel
S
16
16
2
8
6
17
 Klor
Cl
17
17
2
8
7
18
 Argon
Ar
18
18
2
8
8
19
 Kalium
K
19
19
2
8
8
1
20
 Kalsium
Ca
20
20
2
8
8
2

forskning.no: Atomtomi

Grupper og perioder

ikipedia: Periodiesystemet

Periodesystemet

Kjemiske bindinger

Typer

Elektronparbinding (kovalent binding)

Vi har sett at hydrogenatomet har ett eletron i ytterste skall. For å få fylt opp ytterste skall mangler det ett elektron. Støter et hydrogenatom sammen med et annet kan det dannes et hydrogenmolekyl ved at de to hydrogenatomene deler på de to elektronene. Denne typen binding kalles elektronparbinding eller kovalent binding. Dette illustrerer vi slik:

H· + · H→ H : H

Ionebinding

I noen tilfeller

Lenker

Redoks-reaksjoner

I reaksjonslikninga over, hvor NaCl dannes, skjer det en redoksreaksjon:

Reduksjon: tilføring av elektroner
Oksidasjon: fjerning av elektroner

Oksidasjonsmiddel: Et stoff som forårsaker at et annet stoff blir oksidert
Reduksjonsmiddel: Et stoff som forårsaker at et annet stoff blir redusert

NDLA: Redoksreaksjoner

Spenningsrekka

Her er en korrekt versjon av spenningsrekka: http://kosmossf.cappelendamm.no/c35909/binfil/download.php?tid=543856

Mer om spenningsrekka finner du på NDLA: NDLA: Spenningsrekka

På hjemmesida til boka er det ei korrigert spenningsrekke. Se her

Galvanisk element

NDLA: Galvanisk element

Viten: Galvanisk element

Wikipedia: Luigi Galvani

Elektrolyse

Katode: Cu2++2e-→ Cu

Anode: 2Cl- → Cl2 + 2e-

Wikipedia: Elektrolyse

Oppgaver

  1. Hva er oktettregelen?
  2. Hva er et ion?
  3. Hvilke kjemiske bindinger kjenner du? Hva kjennetegner hver av dem?
  4. Gå gjennom lenkene over. Ta notater og lag oppgaver fra det du finner.
  5. Gjør oppgavene du har fått utdelt.