Ernæring og helse

Dette sier læreplanen

Ernæring og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene
• gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen
• gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer
• forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene
• gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon
• drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling

Basis

• Wikipedia: Hydrokarbon
• Wikipedia: Protein

Lenker

• NDLA: Ernæring og helse
• Kosmos

Energi

• 1 kalori = 1 cal = 4.2 Joule (forkortes til J)
• den energien som skal til for å varme opp ett gram vann en grad

Næringsstoffene

Vi deler inn i disse gruppene

• Karbohydrater
• Fett
• Proteiner
• Vitaminer
• Mineraler og sporstoffer

Karbohydrater

• hovedkilde til energi
• byggesteiner til cellekomponenter
• grunnleggende byggeenhet: H - C - O - H

Fett

• Bygd opp av
  • Glyserol
  • Fettsyre
• kommer rett etter karbohydrater som kilde til energi
• viktig karbonkilde til produksjon av kolesterol og andre steroider
• gir oss viktige fettsyrer
• obs! metta fettsyrer og kolesterol mener de fleste forskerne at vi ikke skal ha for mye av (hjerteinfarkt).

Når det gjelder energibehovet er det ikke så viktig for kroppen om vi spiser fett eller karbohydrater. Forholdet mellom inntak av de to varierer. Tre-firedeler av jordas befolkning lever stort sett på plantekost. Det betyr at karbohydrater utgjør minst 70%, ofte opp til 90%, av energiinntaket. I I-land konsumeres kjøtt og melkeprodukter i mye større grad. Her utgjør karbohydratene bare 45% av inntatt energi. En stor del av dette er sukker.
Dette er tall som forandrer seg fra land til land og fra tid til tid. Det kan nevnes at sukkerinntaket i England for to hundre år siden var på 5 gram om dagen. I dag er det 200 gram per dag!!

Proteiner

• Bygd opp av: Aminosyrer
• Peptider
  • dipeptid: to aminosyrer med en peptidbinding
  • polypeptid: poly = mange

tre hovedroller i ernæringa:

1. essensielle aminosyrer
2. ikke essensielle aminosyrer (byggesteiner i proteinsyntesen)
3. energi(proteiner utgjør omtrent 12% av energien) .

Fett og proteiner er det vi trenger mest av. Avhengig av kjønn, kroppsvekt og alder trenger vi flere hundre gram hver eneste dag.

Vitaminer

Wikipedia: Vitaminer

• Av vitaminer trenger vi bare milligram hver dag.
• Vi kan dele de i
  • vannløselige
  • fettløselige.
• komponenter i coenzymer og enzymer (katalysatorer i metabolismen)

Mineraler og sporstoffer

• kan deles i to grupper etter hvor mye vi trenger hver dag
  • Ca, P og Mg kan måles i gram
  • Fe, I, Zn, Cu med flere i milli- eller mikrogram

Mangel av noen av sporstoffene har ennå ikke blitt observert fordi de fins i nesten all mat og i drikkevann. Det er ventet at flere stoff enn de som står i tabellen er nødvendig. De har bare ikke blitt oppdaget enda.

kalsium og fosfor er viktig for utvikling av tenner og bein. Kroppen vår inneholder mer enn ett kg kalsium. Vi trenger omtrent 800 mg per dag (gravide 1200 mg per dag). Fosfor trenger vi også til ATP og ADP.

Kroppen inneholder ca. 25 g magnesium. Det meste av dette finner vi bein. Alle cellene har et høyt innhold av Mg. Mg²⁺-ioner spiller en viktig rolle i flere enzymer. En viktig kilde er klorofyll.

Natrium og kalium er viktig for vannregulering og elektrolytt balanse (natrium-kalium pumpa). Anbefalt inntak av natrium er 1g per dag. Det ligger alltid langt over dette tallet. Saltforbruket vårt har økt i de siste åra, noe som fører til mange tilfeller av høyt blodtrykk. Kalium er det mye av i tomatjuice og bananer.

Jern og kobber trenger vi til produksjon av hemoglobin. Jernmangel er forekommer særlig hos kvinner som har menstruasjon.

Jod trenger vi for ikke å få struma. Det er en mangelsykdom som gjør at skjoldbruskkjertelen hovner opp. Hos oss forekommer dette svært sjelden fordi vi tilsetter jod i bordsaltet.

Over 80 enzymer krever sink i oppbygginga. Sink finner vi også i høye konsentrasjoner i prostatakjertelen, sædceller og i øynene. Funksjonen er, såvidt jeg vet, ukjent.

De andre sporstoffene utgjør for det meste byggesteiner i enzymer. Funksjonen til en rekke av disse vet forskerne fortsatt ingenting om.
Til sammen utgjør disse gruppene over 40 stoff. 10 aminosyrer, 13 vitaminer, mer enn 20 mineraler. Vi kan også inkludere fiber sjøl om det ikke fordøyes.

Fordøyelse

NDLA: Fordøyelsen

Kosmos: Ernæring

Kosmos: Fordøyelsen

Kosthold - næringsinnhold - livsstil

Oppgave

En lærer ved Adolf Øiens skole har behov for et nytt og bedre liv. Til det trenger han (eller hun) litt hjelp.

Skriv en liten brosjyre hvor du som kostholds- og livsstilsekspert gjør greie for kosthold og næringsinnhold i mat og kommer med noen anbefalinger for et sunt liv.

Ta gjerne utgangspunkt i kjente tips og kommenter dem.

Kosmetikk

Kosmetikk kommer fra kosmos gresk system orden skjønnhet

Mattilsynet: Kosmetikk

Lovdata: Kosmetikkloven

Innhold

Forsøk

• Vi lager hudkrem

Oppgaver

1) Se gjennom lenkene under. Skriv et kort sammendrag og gi dine egne kommentarer

• Schrödingers katt: Snakker kosmetikkindustrien sant?
• Aftenposten: Smør like bra?

2) Finn ut mer om stoffene denne hudkremen inneholder

3) Hvordan fungerer en emulgator? ( se boka)

4) Ta for deg noen kosmetiske produkt. Se gjennom innholdslista. Er det noen stoffer som går igjen? Stemmer påstanden om at kosmetikkindustrien finner opp egne kjemiske navn?