Bioteknologi

Læreplanen

Bioteknologi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø
• forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr
• gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi
• vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

Arv

• Hva er arv?

KromoZoom

Gregor Mendel

Gregor Johan Mendel (1822 - 1884) Østerrisk munk som levde i Brno, Tsjekkia. Grunnlegger av arvelæra. Les mer om ham her En egen side: www.mendelweb.org

Krysning

Genene

Et gen: sekvens av DNA nok til å bestemme en aminosyre

• gen - arveanlegg
• kromosomer
• 46 hos mennesket
• svært små 0.25 - 25 µm
• inneholder mange gener
• alle kroppsceller samme kromosomer
• dobbelt sett
  • 1 fra far 1 fra mor - kromosompar
• alleler - samsvarende kromosomer
• genotyp: par med gener
• fenotyp: egenskapen utviklet fra genotyper
• sammenlikning:
• PERSON - RYKTE
• Hva en egentlig er - Hva en oppleves som

DNA

Oppsummering

• Watson & Crick 1953
• dobbeltspiral
• vridd stige
• sukkermolekyler
• fosfatmolekyler
• baser
• A - Adenin
• T - Tymin
• G - guanin
• C - cytosin
• i par
• A - T
• G - C
• tripletkoder: ATG
• 1 tripletkode - kode for en aminosyre

Wikipedia: Deoksyribonukleinsyre

Proteinsyntese

Lenker

• NDLA: Proteinsyntese
• UIO: proteinsyntese

Teori

Før du leser dette må du vite hvordan DNA-molekylet er bygd. Du må også vite hvordan proteiner er bygd opp.

Enda kortere: DNA → RNA → PROTEIN

Som utgangspunkt kan vi ta en del av et DNA-molekyl:

(Husk at DNA-molekylet inneholder to kjeder hvor nitrogenbasene er bundet sammen A til T, C til G)

A-C-G-T-A-A-G-T-A-A-C-T .....

T-G-C-A-T-T-C-A-T-T-G-A .....

Dette DNA-molekylet vil ligge inne i cellekjerna. Der vil den ene kjeden være utgangspunktet for dannelsen av et RNA-molekyl. RNA-molekylet er nokså likt DNA-molekylet, men isteden for tymin inneholder dette molekylet uracil.

La oss ta utgangspunkt i den ene kjeden i DNA-molekylet vårt:

A-C-G-T-A-A-G-T-A-A-C-T .....

Av dette dannes et RNA-molekyl, mRNA, (m for messenger = budbringer) som ser slik ut:

U-G-C-A-U-U-C-A-U-U-G-A .....

mRNA-molekylet finner veien ut av cellemembranen. mRNA binder seg til et ribosom ute i cytoplasma. I ribosomene foregår proteinsyntesen. Nå er altså koden på rett plass. Husk at proteiner består av lange sekvenser av aminosyrer. Rekkefølgen av dem bestemmer hvilket proetin det er. Hvordan kan så rekkefølgen på nitrogenbasene i mRNA bestemme et protein? Jo, de bestemmer rekkefølgen på aminosyrene i dette proteinet. I ribosomene er det aminosyrer. De frie aminosyrene er bundet til en annen type RNA-molekyl, nemlig tRNA (t for transfer = overføring). Hver aminosyre har et bestemt tRNA. Tre og tre nitrogenbaser bestemmer en aminosyre.

Vi kan dele mRNA slik:

U-G-C - A-U-U - C-A-U - U-G-A .....

tRNA inneholder også tre slike baser.

Hvert tRNA er også bundet til en aminosyre. tRNA finner fram til den koden som passer etter dette mønsteret:

U-G-C - A-U-U - C-A-U - U-G-A .....

A-C-G - U-A-A - G-U-A - A-C-U

Cys Ilu His Slutt

>Cys, Ilu, His er aminosyrer. De vil danne et protein.

Mitose og meiose

To typer celledeling

• vekstdeling = vanlig celledeling = mitose
• reduksjonsdeling = kjønnscelledeling = meiose

Genteknologiske metoder

Film:http://kosmossf.cappelendamm.no/c35916/artikkel/vis.html?tid=345796

GMO

Bioteknologinemda